Om meg

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har kjedet meg en eneste time jeg har stått på ridebanen gjennom nå over 30 år. Det er få ting som både krever fullstendig mental tilstedeværelse og samtidig er så givende, som å se ryttere og hester klare å forstå hverandre bedre og å føle mestring og samspill. De første 10 årene underviste jeg i rideskole, deretter ble det hovedsakelig privatryttere. Begge deler synes jeg er spennende, og jeg underviser med glede alle nivåer og typer hester. Jeg mener at alle ryttere fortjener undervisning av høy pedagogisk og faglig kvalitet, og ikke minst en engasjert ridelærer som har tro på at både rytter og hest kan utvikle seg.

Min egen vei

Jeg var 11 år da jeg begynte å ri på rideskole. Jeg hjalp til i stallen, fôret, pusset, møkket bokser og leide nybegynnere rundt og rundt på ridebanen. Ridelærerne sa ofte det samme, men på helt ulike måter. Når jeg gikk der tett ved siden av hest og rytter, så jeg noe viktig; det er ikke bare hva vi forklarer som betyr noe, men hvordan. Jeg så hva som landet hos eleven, og hva som ikke gjorde det. Jeg bestemte meg for at når jeg en dag får undervise, skal jeg forklare så eleven virkelig forstår. Så jeg begynte å øve. Små tips når ridelæreren var i den andre enden av banen. En liten justering her. Et kort forklaring der. Og plutselig løsnet det - hesten forstod og rytteren smilte. Det var starten på engasjementet mitt for god rideundervisning.

Som tenåring begynte jeg å undervise nybegynnere på rideskolen. Samtidig fikk jeg min første hest. For å betale stalleie tok jeg alle timene jeg kunne få - etter skoletid, helger og rideleir hele sommeren. Denne mengdetreningen formet meg. Jeg møtte mange typer elever, ulike nivåer og ulike personligheter. Jeg lærte å se raskt hva som trengtes, forklare enkelt, og skape trygghet og ro så både hest og rytter kjente mestring. Det har blitt grunnmuren i undervisningen min. 

Fra starten var jeg heldig å ha en ridelærer som var veldig nøye på kvalitet i det grunnleggende arbeidet. Fokus var på rytteren først. Sits, balanse, timing. Ikke å presse frem vanskelige øvelser mens rytteren hang etter.
Her opplevde jeg også hvordan det kjentes å ha den gode ridefølelsen – der hvor man bare flyter sammen med hesten og hvor kun minimale hjelpere, nesten bare tanker, er nok for at hesten svarer. Å kunne lære bort slik at elevene mine fikk den følelsen, ble målet.

Siden det er kostbart å ha hester, valgte jeg utdanning med både hjerte og hode. Jeg ville tjene nok til hest, og jeg var god på tall, logikk og system. Derfor ble det først matematikk, så siviløkonomutdanning. Da studiene var i boks dro jeg rett til England for ridelærerutdanning hos British Horse Society, og jobbet som working pupil på Yorkshire Riding Centre hos Chris og Jane Bartle. Det ga meg en unik kombinasjon: solid faglig grunnmur og praktisk ridelærertrening i et toppmiljø.

Vel hjemme igjen ble det så jobb innen diverse roller i økonomi, virksomhetsstyring, strategi og endringsledelse i over 20 år. Likevel var det ridningen og undervisningen som jeg alltid trakk mot, og jeg har hele tiden hatt hest og undervist ved siden av vanlig jobb.

Ponnien som viste vei 

En spesiell ponni, som jeg kun skulle ha i en kort periode, ble hos meg i 21 år og lærte meg mer enn noen instruktør. Han var følsom, stresset og krevende – og viste meg at de ferdighetene jeg hadde, rett og slett ikke var nok. Han var redd for at ridning skulle gjøre vondt, lenge etter at hans fysiske plager og smerter var borte. Han ble spesielt stresset av følelsen av ubalanse hos seg selv eller rytter. Da løp han. Ved den minste endring av balanse eller endring i tøylekontakt, hoppet han frem i galopp og kastet hodet i været.

Frustrasjonen var stor, helt til jeg oppdaget Ride With Your Mind-metodikken (RWYM) og begynte å jobbe grundig med sits, balanse og hvordan vi kommuniserer med hesten gjennom setet. Da begynte brikkene å falle på plass. Det var fortsatt ikke lett, men over tid fikk jeg mer bevisst kontroll på min balanse og sits. Slik kunne jeg ligge i forkant og forme hestens balanse slik at han kunne slappe mer av mentalt. Det var også spennende å se hvilken virkning de nye verktøyene hadde på mine andre hester, og ikke minst når jeg benyttet dette i undervisningen.

Jeg utdannet meg derfor til Ride With Your Mind Biomechanic Coach, og etter hvert også til instruktør innen Sentrert ridning for å ha en enda større verktøykasse innen sits og innvirkning.

Å ha denne kunnskapen og verktøyene fikk jeg kjenne nytten av etter å ha fått to barn. Kroppen var da ikke like sterk, stabil eller organisert i salen lenger, og ikke minst var jeg blitt mer forsiktig i ridningen. Det hjalp veldig å kunne bygge opp sitsen og balansen steg for steg slik at jeg igjen kunne føle meg stabil og trygg i salen. Det samme gjør jeg med elevene mine.

Fra erfaring til ny praksis

Noen stor konkurranserytter har jeg aldri vært, men jeg har likevel konkurrert en del innen både dressur, sprang og feltritt, samt vært dressurdommer og sprangbanebygger i en del år. Jeg er opptatt av variert trening, og trener hestene mine mye fra bakken gjennom arbeid for hånden (Straightness Training og Akademisk), tømmekjøring og longering. Ellers er jeg interessert i alt som har med klassisk dressur å gjøre, trening av hester, rehabilitering og optimal fôring, og leser det jeg kommer over innenfor disse temaene.

Gjennom engasjementet for god pedagogisk kvalitet i rideundervisning tok jeg også etter hvert utdannelse innen pedagogikk for å sikre at undervisningen min alltid er forankret i oppdaterte pedagogiske metoder og læringsteori. Hvordan mennesker lærer og utvikler seg er utrolig spennende, og jeg er spesielt opptatt av hvordan barn med nevrodivergens lærer og kan støttes optimalt. Som en følge av dette har jeg også tatt diverse kurs innen Horse Boy-method som handler om hvordan man kan bruke hester som en del av et terapeutisk tilbud for barn med nevrotilstander.

Alle disse erfaringene tar jeg med meg inn i undervisningen, i tillegg til kunnskap om å jobbe systematisk og strukturert fra lang erfaring i næringslivet. Jeg søker hele tiden å utvikle meg videre innen både undervisning, ridning og trening av hest – hvor målet er å gjøre ridning logisk, forståelig og mulig å få til for alle ryttere, uansett utgangspunkt.

Nå bor jeg på et småbruk utenfor Lillehammer, med mann, barn og fem hester – tre varmblodsridehester, en varmblodstraver og en shetlandsponni. Hestene mine kommer nok alle sammen til å være synlige her på siden etter hvert.

Til deg som leser dette

Hvis ridningen ofte føles mer som frustrasjon enn glede. Og du drømmer om mykhet, forståelse og ekte samspill. Da vil jeg si én ting: Du er på rett sted. Jeg vet at du kan få det til.

Hos meg får du kunnskap, system og medfølelse for både deg og hesten. Trygg progresjon. Myke hjelpere. Mer ro.

Velkommen til Rytterutvikling!